Livet så langt...

E skriv som regel blogg når e har my å tenk på. Det bli fort sentimentale og triste blogginnlegg og for de som læs bloggen min verke det nok kanskje som om det skjer bærre triste teng mæ me. Men e vil bærre avkreft det. Ja, det her bli nok en trist blogg, men bærre sjå kår leng sida sest e skrev! E ska avstå frå å skriv langt og kjedele om mitt miserable liv den gånga her. E ska rett og slett gje de en oppdatering på livet mett så langt.

Det ha skjedd en del i høst. E tru alder e ha haft en så travel høst fær. Det æ no snart november og tida ha gått så utrule fort. Dæm sie at tida går fortar og fortar dess gamlar du bli, og det har dæm nok rett i. E fann ut det en dag her at e faktisk æ 25 år og 8 mnd snart! Krise! Minj livet æ da vel itj over fordi om du bekke over 25, og æ nerar 30 enn 20? "Alder æ bærre et tall". E æ litt enig, minj det merkes at e ha vårte gamlar. Og det trøng itj å vårrå negativt. E kjenne e takle situasjona som fær ha kåmme te å knekt me, my bær no. E vet kå e står for og e vet kå e vil. Det æ ei god følels. E tru e ha vårte sterkar, minj e tæk nok like fort te tåra no som fær. Men erfaring ha lært me at det går over! Heldigvis... men prosessen æ fortsatt like vond og like lang. Det kjæm den nok alltid te å vårrå. Minj e trøng lenger itj å skjul kå e føle. E har inginjteng å tåppå. Dæ æ og ei god følels. Vel, nok om det sentimentale og svevende.

E æ som kjent radiojournalist-student no. For en fryd! Radio æ helt utrule kult. Det æ så my du kan utrett med lyd! Åss ha nettopp avslutta seks himmelske sendingo mæ husradio. Det vil sei at åss ha verre en flott gjeng på seks persona som ha sette opp om net'n å årna seks vidunderlige radioshow som ha gått over skulinj sett interne nett. Og responsen ha verre upåklagelig. Lærarn vår æ mektig imponert og vise at han har trua på åss. Dæ æ godt. E har fortsatt litt problemer mæ dialekt og stemme på radio, minj e må nok bit i det sure eplet og legg i frå me di mest karakteristiske dialekttrekka min. Dæ gjær litt vondt, minj e ha skjønt at om e ska kom me nånn plass, så må det te.

Ellers så går dåggånj mæ te å vårrå medlem i studenttinget. Dæ æ ikke så my fryd. Det æ my mer jobb enn e ha forestillt me, og mæ studentradio, jobb og trening ved sida av, bli det mer enn nok å fyll dåggånj mæ.

Minj e har det bra. Tross alt. Dåggånj flyg og e prøve å heng mæ så godt e kan.

No fækk e en dåle følelse... kvælln ende kanskje ikke så godt likavel. Men e har trua på morgodagen.

God natt folkens...

All the small things...

What is life all about? Is it to get a good job and earn a lot of money? Is it to do your best everytime? Is it to impress your family and friends? Is it to get recognized in society? Or is it simply to live everyday as if it was your last? To enjoy every single minute and let go of the pressure? I want to do something good. I want to enjoy. I don't want to look back when im old and think: what if?

I want to leave, abandon everything. Fly away and never come back. Why am I here? Is this what I really want?

Something and someone are waiting for me. I am going to find it.

Blanke ark og fargestifter tell?

I år starta e på skrætsj. Ny klasse, nye fag, nye utfordringer. Men samtidig æ e jo gammel og godt kjent her i Volda. Det kan by på mange utfordringer. E har min egen gjeng som e kjenne godt, og som e kosa me sammen mæ. Men så kjæm det 60 nye, spennende mennesker som e har mulighet te, og som e bør anstreng me litt for, å kom i kontakt med. Det kan vårrå vanskele. Dem æ ny og kjenne ingen, og har alle antenner ute for å få se et nettverk. E som allerede har ett, fell litt utafor. E har mange teng e vil få te samtidig, og det går mange gång dåle. E æ no redd for at e bli "utafor" journalistgjengen fordi e itj ha verre mæ 100% frå starten av. Men æ det egentle en reell bekymring? Det her æ uke nummer to, og e ha jo kåmme litt nerar enkelte. Om e ikke æ den mest frampå og brautende, så fæ e me kanskje nånn gode venner likavel?

Nytt kapittel

For cirka 30 minutt sida la e føringa for mine neste tri leveår. Sånn mæ ett tastetrykk va framtida mi sett. Skummelt nok. E ha no da avslutta tri år på høgskolen i Volda, der e klart å karr me te en bachelor i språk, kommunikasjon og media. Ette å ha fått bekrefta frå flere hold at e neppe kom te å få den bachelorgraden godkjent, så skjønt e lite da e fækk vitnemålet i posten 24.juni. E trudd itj at e skull bli sur da e ha avslutta ei treårig utdannels, men det vart e da. Mæ en viss bitterhet satt e der mæ tre avslutta år på høgskulen i Volda. E ha, sida e ikke skull få godkjent den her bachelorn min, belaga me på å gang et år te i Volda, for å få skrivvi en bacheloroppgave og gjørrå me ferdig. Men så satt e plutsele der mæ et vitnemål i hånda. K gjær e no da? E ha allerede skaffa me hybel i Volda. E ha sagt i frå te jobben at e kunn fortsett et år te. Og e ha te og mæ vårte verva inn som interasjonalt ansvarlig i Stiv. E kunn da itj bærre kast bort alle di tenga! Alt va da bestemt no. E trudd e ha teng under kontroll. E skull gang et år mæ norsk å få kompetanse te å ta PPU og te slutt bli en eminent lærar.

Så kom svaret frå samordna opptak. "Du får med dette tilbud om studieplass ved: Høgskulen i Volda, bachelor i Journalistikk." "Å, nei!!" tenkt e! Enda en mulighet. Enda et valg å tåk! E gjekk å rev me i håret å va sur på høgskulen fordi dæm ha gjedd me vitnemål. E va sur fordi e ikke ha søkt på spansk. E va sur for alt!

E ha fått tenkt me litt om no. E tok endele mot te me å fortelt te han far at e ha fått plass på journalistikk, ette fem dåggå... E skull itj hå nå slags press på me. Ta her skull bli mi avgjørels. Men som mange vet, så fæ itj e te å tåk avgjørelso på egen hånd. Ette å ha sendt tekstmeldingo, haft familieråd og te og mæ rengt sjef nummer to i lokalavisa, og svara va entydig, gjekk e bort te datamaskina å trøkkt "ja".

Så no, folkens, æ veiinj lagt. Om e te slutt havne som en agurk-journalist i lokalavisa, eller om e dukke opp på Dagsrevyen æ ikke bestemt. Dæ e vet æ at e har et svar når fælk spær: "K du ska bli du no da??!"

Røde pølser og orkester-musikk

I disse eksamenstider æ det lett å bli distrahert av internett og alt det har å by på. Testanj på start.no æ bestandi et fint tidsfordriv når hjernen svikta. E ha no altså tie en del sånne testa for å sjå kåss person e egentle æ. Testa som fortelle me kåss sång som æ min, kå e skulla ha hette, kår e EGENTLE kjæm i frå og kåss instrument e bør spållå. Her æ altså dommen frå start.no:

E kjæm i frå Danmark, hette Sunniva, spållå bratsj og bli et tre i mitt neste liv.

Fint at dæm fortelle me kå e har i vente så slæpp e å bekymre me.

Nytt utseende

Fann ut at e mått prøv et nytt utseende no. Tenkt e skull finn en layout som gjor at e såg mer vaksinj og seriøs ut, minj e vet itj um en enkel bakgrunn fæ te å forandre på dæ... Hva synes DU?

La regnet øse ned...

Av og te tæk e me sjøl i å håp at det kjæm regn. Ikke fordi e lika regn så godt, minj fordi mæ regne forsvinn mange bekymringo. Iallefall på en dag som den her. E ska sett inn å skriv oppgave. E vakna klokka halv 2 idag. Ikke fordi e va så innmari trøtt, minj pga den enkle grunn at e va ut i går. E vart itj full, minj e satt opp te klokka va hal 5 og skravla mæ nabo Anne Marte, mens oss gafla i oss litt nattmat. Dæ va en kosele avslutning på en fin dag. E ha sætt på klokka te 11, minj den nye mobilen min, som og fungere som vekkerklokke, har en underlig svak lyd som alarmlyd. Dæffer vakna e altså opp kl hal 2 idag. Mæ litt angst. Angst fordi e sverga høgt og tydele i går at i dag skull e vårrå flittig student! Te no ha e ete frokost, båkkå rundstykker, lasta ned ytterlige 5 episoda av Greys Anatomy og sjitt my tv på TVNorge. TVNorge by på god underholdning for late studenta en søndags ettermiddag. Når nyhetinj bynna, skruvd e tå tv'n. Kanskje ikke det mest politisk korrekte, minj da bestemt e me for at e skull bynn på arbeidet. Minj så vart e settanj å sjå ned på bukinj min og tenkj at de der bilrenganj skull ha verre trimma bort. Så bynna e å sjå for me kår slank og fin e skull bli og kår sunt e skull åtå. Så kom regnet. Regnet vaska bort all dårlig samvittighet for manglende fysisk aktivitet. Når det regna, slæpp e å ut å gang tur. Da kan e mæ god samvittighet skriv blogg, sjå tv, og kanskje skriv litt oppgave te slutt.

I wish

Dæ æ my e ha ønska e ha verre, my e ønska e ha gjort og my e ønska e ikke ha gjort...som di fleste, vil e tru. Minj e gjær det beste med det e har te rådighet og prøve å få gjort teng e har løst te å gjørrå. E ønska læll at e ha fått gjort my mer og kanskje gjort teng annerledes. Minj når e ha valgt å gjørrå det e ha gjort så ha e gjort det fordi det ha føltes rett der og da og e tru e stort sjitt ha fælt hjertet mett. Høet og hjertet sie mang gång itj det sommo. E vet itj kå som æ mest rett. Minj e tru at um e fælje hjertet mett så fæ e det bær mæ me sjøl...te slutt, sjøl um hjertet har en tendens te å tenkj ufornuftig og kanskje ikke så rasjonelt. Uansett, høet mett sie me no at e itj ska bry me, hjertet mett kjennes litt annerledes...

Small-talk

I stan for å spær: K ska du bli når du bli stor? Spær: Ha du nånn gång mesta en tusj? Utradisjonelle varianta av small-talk gjær en samtale my spennendar mæ en gång!

Intern-post

Hei alle som stekk nasinj innom sida mi en gång i blant. Her kjæm en liten kunngjøring:

Fra no av æ e en mer aktiv blogger!

Mvh Ellen Flå

Oh, holy night!

E må bærre få det ut: E ska endele få hør min store heltinne Alanis Morisette live for første gang!! I går va billetten te Norwegian Wood bestillt! Det her bli orgasmisk!!

Flotte dama!

Flott!

Flott æ et bra ord! Det æ et ganske heldekkende ord som sie nå om både sinnsstemning, været, bilder, hårfrisyre og folk. Flott æ et ord e ha tie i bruk my i det siste. I går va en dag for flotte ting. Oss va en flott gjeng på en flott tur! For en flott dag! E vil fortsett å hå det flott resten tå livet! Flotte folk, ikke res i frå me!!

Long time, no see

Tida i Volda bynne å gang mot slutten... tru e da. E har litt vanskele for å bestemm me for framtida no. Sånn ha det jo verre hele tida, minj den gånga her føle e dæ æ mer for alvor. E ha no gått tri år i Volda og skull tesynelatende ha verre ferdig, minj e må nok spe på mæ et år ell to te for å få me nok kompetanse te å bli nå stort. E ha brukt den sese tida te å tenkj framover. Tenkt på kå dæ æ som vil gjørrå me lykkele for alltid. Samtidi må e tenkj på kå dæ æ e har peiling på og kåss e kan bruk dæ e kanj. Dæ æ et utrule vanskele valg, minj e ha innsjitt at det går itj an å låvvå i nuet hele tida... æll kanskje dæ gjær dæ. Leon, en god venn, æ en reiselysten type. Han ha gjort akkurat som han ha villa i alle di år og han ha tenkt å fortsett mæ det. Han æ nok et lite forbilde for me sånn sjitt. Han gjær dæ han føle gjær han lykkele der og da og trives mæ valget. E ha som sagt innsjitt at e itj kan lek me resten tå livet, minj samtidi så innsjer e at e kan gjørrå som e vil, så læng e fæ me ei utdannelse først. No har e en litinj plan som gjær at e sannsynlevis æ utdanna inna et år, kanskje to. Minj da har itj e løst te å bynn i full jobb og få me et A4 liv. Da har e løst te å kom me te utlandet et år ell to. Bo i et engelsktalende land for å lær me språket ut og inn. Dæ æ nå e ha haft løst te læng og e tru e kjæm te å bli lei me hvis e itj fæ opplev dæ. E har for tida inginjteng som bett me te Norge, anna enn familien og vennanj da så klart... Og e ha itj glømt dåkk! Minj e har trua på at um e rese te utlandet og bli der et par år, så æ dåkk fortsatt i Norge når e kjæm att.

E ha forresten vårte tante att sida sest! Det vart en litinj gut som ska hette Lars Eivind. E ha itj fått tida te å hælsa på han enda, minj e har planer om å vend nasinj hemover um itj så læng. Rart at det æ en ny person i livet mett som e itj ha møtt enda!

Eksamen nærma se og mæ stormskritt, og e æ like lite forberedt no som fær. Snart æ det klart for Den Norske Dokumentarfilfestivalen i Volda og da bli det nok lite tid te lesing. Oss håpe på fint vær te krompen kjæm! E tru årets dokfilm vil by på litt av kvart... bli nok ei spennende opplevelse!:)

Også må e fortæl at e kan itj kommareglanj i norsk. Det fekk e beskjed um på siste godkjenningsoppgave i norsk: "Kommareglane, dei kan du ikkje! Repeter dei!" Klar tale der altså... Så no må e nok gråvvå fram barndomskunnskapen og slutt å tenkj på kå framtida vil gje...

Falling slowly...

I dag fekk e en ny favorittsang... det skjedd ganske fort og uventa... litt som kjærlighet ved første blikk... e satt å såg på oscar utdelinga i reprise på svensk tv og der va den så fin, så sårbar, så ekte... Sangen hette Falling Slowly og æ frå filmen "Once". E kjenne på me at e må sjå den filminj...

I don't know you
But I want you
All the more for that
Words fall through me
And always fool me
And I can't react
And games that never amount
To more than they're meant
Will play themselves out

Take this sinking boat and point it home
We've still got time
Raise your hopeful voice you have a choice
You've made it now

Falling slowly, eyes that know me
And I can't go back
Moods that take me and erase me
And I'm painted black
You have suffered enough
And warred with yourself
It's time that you won

Take this sinking boat and point it home
We've still got time
Raise your hopeful voice you had a choice
You've made it now

Falling slowly sing your melody
I'll sing along...


Here it is: Sit back and enjoy... skada itj at Colin Farrell æ mæ på videoen hæll da...:)
http://www.youtube.com/watch?v=zFsS2Sp4L3U

I gang!

No bli dåkk kanskje le tå å hør om mine såkalte problemer. E gjentæk me sjøl hele tida. Minj no har e en glad-sak! E ha kåmme me i gang! Og for en start det ha vårte. E ha no gått over frå å klåggå på at e itj har nå å gjørrå te at e har for my å gjørrå. For som kjent så må oss jo hå nå å klåggå på! Sida sest ha e fått me jobb, e ha skrivvi tri oppgava å fått dem godkjent, sånn mæsta ialfall... e ha verre kritisk journalist for studentavisa Peikestokken og e ha verre über sosial! Skolearbeidet ha altså med andre ord, som alltid, kåmme i andre rekke. Minj no æ e innstillt på å få te dæ og. E æ kronisk te å planlegg dåggånj min mæ å skriv gule post-it lappa. Dem ligg strødd på skrivebordet mett å inneheld alt frå handle listo te gjøremål for dagen te forslag te framtidsplaner. Og e bli like glad kvar gång e fæ sett et langt blått strek over det som æ unnagjort! Dagens gjøremål æ som følger:

• Rett på engelskoppgaven som e (og det her æ første gång det skjer mæ me) ikke fekk godkjent, tru det eller ei. Ja mor og Ingrid, dæ æ itj hele tida det "går bra mæ me hele tida".
• Gang igjennnom postkurs på nettet. E ha fått me jobb på spar og dæm har post i butikk. Dæffer må e, hvis e ska bli en fullverdig ansatt, lær me prosedyrer for sending av post og kundebehandling m.m.
• Bestill me frisørtime. E fekk gavekort på frisør for 1000 kr frå gjengen på AA studiet!
• Låsså leksjon 1 og 2 i norsk. Ja, dæ æ ganske my å gjørrå som nettstudent og tru det eller ei, e bli faktisk en my ivrigar leser på grunn tå det.
• Vask klatresiloen.
• Undervisning kl. 5.
• Volleyball kl 7.
• Matlaging mæ Hanne/avslapping ette der.

Dæ som skjer mæ di gule post-it lappanj min æ at e fylle dæm opp altfor my og ende opp mæ å få utført 2 kanskje 3 teng tå dæ e ha planlagt. For som nordmenn flest må e ha litt tid for me sjøl. E ha itj fått den tida e ha villa te me sjøl på ei stund. E må hå et par tima mæ tekoppinj i hånda og tvn for at e ska få ro i sjela. Kanskje ikke kvar dag, minj et par gång i vukku. For å sjå det på den måtinj så har e ialfall itj tida te å kjed me. Og no, håpa e, bli det tur te England og! E glæ me!

Startvansker og framtidsplaner

Å bli seriøs student med studiestart 16.januar og med 4 tima undervisning i vukku æ ikke enkelt. For ei vukku sida ankom e Volda te et nytt semester med sosiale sammenkomster, lange dåggå på biblioteket og en ny sjanse te å bli trena. Så langt ha e verre god på den sosiale biten, mens di to andre ha lett vent på se. I går va den mest produktive dan e ha haft. Da va e i vei å søkt på jobb, framkallt bildo, trena volleyball og spållå spell, såg film og åt kanelsnurra sjå han Torger Åge. I dag ha e klart å stann opp, ete frokost og hørt litt musekk. Dåggånj kjem te å gang tregt. E må sei at søndan va en dåle dag for min del. Da følt e at alt berre gjekk gæle og e låg i senga te det bynna å bli mært ut. E fekk me heldivis opp tu senga og ut på glattisen. Og godt va det! Freskluft gjær under for både kropp og sjel.

Årets nyttårsforsett va som følgende:
1. Få orden på livet mett. Dvs. finn ut kå e ska bli når e bli stor. Tida går og um under en måna æ e 25 år. E vil itj sett som 30 åring å ikke hå et enaste mål for livet. Dæ æ på tide å veks opp.

2. Få me kjærest. Venninna mi fortelt me at ho ha haft det nyttårsforsettet i mange år no uten at det ha gått rett veiinj. Dæ æ først gånga e ha sett me det målet. I år tru e dæ æ min tur:)

3. den tredje kjæm itj e på k va. Det innebar nok nå sånt som å bli mer engasjert i studentaktivitet, kanskje te og mæ det innebar å bynn å tren. Sånne nyttårsforsett har e, på lik linje mæ å slutt å røk, lite sansen for. Ska du bynn å tren kan du lik så godt bynn i desember som i januar.

Alle sa her går nok inn i kvarander på den måtinj at e æ nødd te å skjerp me, på alle vis. E ha bestandi tenkt som så at e ska tåk et år i gånga. Minj sånn kan itj det vårrå lenger. Dæ æ valg som må tåkas og som ho mor sa så består livet som voksen i å tåk valg. Og frå no av ska e bli flenkar. E ska finn ut kå e vil bli når e bli stor. Kår vil e befinn me um 5 år? Ikke i Volda. Dæ æ vel det enast e ha klarlagt så langt. E kan godt bo i utlandet ei stund. E savne England. E kan godt bo i Trondheim ell Bergen ell Oslo. E tru ikke e vil bo i nord. Da tru e e ha vårte deppa og enda mer innesittende. E vil hå en jobb der e trives. Dæ æ kriteriet nr 1! E trøng itj å hå verdes mest fancye jobb så leng e har en jobb å gang te, et fast holdepunkt. E vil hå mi ega leilighet ell hus. Æ det nå e æ le tå æ det å pakk å fløtt frå plass te plass. Å finn at tenga min på 4-5 forskjellige plassa æ nå e itj orke stort lenger. E vil hå tenga min samla, e vil hå orden på livet. Det siste æ vel mer et ønske. Et ønske om at e ha funne en kjekk ung mann som æ like gla ti me som e æ ti han. Her i Volda ha utvalget vårte minder og minder. Dem som går her no æ helt ned i 19 årsalderen og e må nok innsjå at dæm rett og slett æ altfor umoden. En anna teng æ at e kjenne at e æ le tå å bli kjent me nye fælk. Å sett se ned å snakk mæ nånn å fortæl dæm om livet mett. E orka itj anstrengengelsen. E håpa på at e møte en prins som e ikke trøng å sei teng te, en som forstår me uta at e sie nå. En som tefeldigvis plukke opp arka min når e mesta dem, en som dett oppå me når e dett, eller en som æ håpløst forelska ti me så e slæpp å gjørrå en innsats. E tru kanskje nyttårsforsett nr 2 går i vaskinj...