Tuesday, 21 October 2008

Livet så langt...

E skriv som regel blogg når e har my å tenk på. Det bli fort sentimentale og triste blogginnlegg og for de som læs bloggen min verke det nok kanskje som om det skjer bærre triste teng mæ me. Men e vil bærre avkreft det. Ja, det her bli nok en trist blogg, men bærre sjå kår leng sida sest e skrev! E ska avstå frå å skriv langt og kjedele om mitt miserable liv den gånga her. E ska rett og slett gje de en oppdatering på livet mett så langt.

Det ha skjedd en del i høst. E tru alder e ha haft en så travel høst fær. Det æ no snart november og tida ha gått så utrule fort. Dæm sie at tida går fortar og fortar dess gamlar du bli, og det har dæm nok rett i. E fann ut det en dag her at e faktisk æ 25 år og 8 mnd snart! Krise! Minj livet æ da vel itj over fordi om du bekke over 25, og æ nerar 30 enn 20? "Alder æ bærre et tall". E æ litt enig, minj det merkes at e ha vårte gamlar. Og det trøng itj å vårrå negativt. E kjenne e takle situasjona som fær ha kåmme te å knekt me, my bær no. E vet kå e står for og e vet kå e vil. Det æ ei god følels. E tru e ha vårte sterkar, minj e tæk nok like fort te tåra no som fær. Men erfaring ha lært me at det går over! Heldigvis... men prosessen æ fortsatt like vond og like lang. Det kjæm den nok alltid te å vårrå. Minj e trøng lenger itj å skjul kå e føle. E har inginjteng å tåppå. Dæ æ og ei god følels. Vel, nok om det sentimentale og svevende.

E æ som kjent radiojournalist-student no. For en fryd! Radio æ helt utrule kult. Det æ så my du kan utrett med lyd! Åss ha nettopp avslutta seks himmelske sendingo mæ husradio. Det vil sei at åss ha verre en flott gjeng på seks persona som ha sette opp om net'n å årna seks vidunderlige radioshow som ha gått over skulinj sett interne nett. Og responsen ha verre upåklagelig. Lærarn vår æ mektig imponert og vise at han har trua på åss. Dæ æ godt. E har fortsatt litt problemer mæ dialekt og stemme på radio, minj e må nok bit i det sure eplet og legg i frå me di mest karakteristiske dialekttrekka min. Dæ gjær litt vondt, minj e ha skjønt at om e ska kom me nånn plass, så må det te.

Ellers så går dåggånj mæ te å vårrå medlem i studenttinget. Dæ æ ikke så my fryd. Det æ my mer jobb enn e ha forestillt me, og mæ studentradio, jobb og trening ved sida av, bli det mer enn nok å fyll dåggånj mæ.

Minj e har det bra. Tross alt. Dåggånj flyg og e prøve å heng mæ så godt e kan.

No fækk e en dåle følelse... kvælln ende kanskje ikke så godt likavel. Men e har trua på morgodagen.

God natt folkens...