All the small things...

What is life all about? Is it to get a good job and earn a lot of money? Is it to do your best everytime? Is it to impress your family and friends? Is it to get recognized in society? Or is it simply to live everyday as if it was your last? To enjoy every single minute and let go of the pressure? I want to do something good. I want to enjoy. I don't want to look back when im old and think: what if?

I want to leave, abandon everything. Fly away and never come back. Why am I here? Is this what I really want?

Something and someone are waiting for me. I am going to find it.

Blanke ark og fargestifter tell?

I år starta e på skrætsj. Ny klasse, nye fag, nye utfordringer. Men samtidig æ e jo gammel og godt kjent her i Volda. Det kan by på mange utfordringer. E har min egen gjeng som e kjenne godt, og som e kosa me sammen mæ. Men så kjæm det 60 nye, spennende mennesker som e har mulighet te, og som e bør anstreng me litt for, å kom i kontakt med. Det kan vårrå vanskele. Dem æ ny og kjenne ingen, og har alle antenner ute for å få se et nettverk. E som allerede har ett, fell litt utafor. E har mange teng e vil få te samtidig, og det går mange gång dåle. E æ no redd for at e bli "utafor" journalistgjengen fordi e itj ha verre mæ 100% frå starten av. Men æ det egentle en reell bekymring? Det her æ uke nummer to, og e ha jo kåmme litt nerar enkelte. Om e ikke æ den mest frampå og brautende, så fæ e me kanskje nånn gode venner likavel?

Nytt kapittel

For cirka 30 minutt sida la e føringa for mine neste tri leveår. Sånn mæ ett tastetrykk va framtida mi sett. Skummelt nok. E ha no da avslutta tri år på høgskolen i Volda, der e klart å karr me te en bachelor i språk, kommunikasjon og media. Ette å ha fått bekrefta frå flere hold at e neppe kom te å få den bachelorgraden godkjent, så skjønt e lite da e fækk vitnemålet i posten 24.juni. E trudd itj at e skull bli sur da e ha avslutta ei treårig utdannels, men det vart e da. Mæ en viss bitterhet satt e der mæ tre avslutta år på høgskulen i Volda. E ha, sida e ikke skull få godkjent den her bachelorn min, belaga me på å gang et år te i Volda, for å få skrivvi en bacheloroppgave og gjørrå me ferdig. Men så satt e plutsele der mæ et vitnemål i hånda. K gjær e no da? E ha allerede skaffa me hybel i Volda. E ha sagt i frå te jobben at e kunn fortsett et år te. Og e ha te og mæ vårte verva inn som interasjonalt ansvarlig i Stiv. E kunn da itj bærre kast bort alle di tenga! Alt va da bestemt no. E trudd e ha teng under kontroll. E skull gang et år mæ norsk å få kompetanse te å ta PPU og te slutt bli en eminent lærar.

Så kom svaret frå samordna opptak. "Du får med dette tilbud om studieplass ved: Høgskulen i Volda, bachelor i Journalistikk." "Å, nei!!" tenkt e! Enda en mulighet. Enda et valg å tåk! E gjekk å rev me i håret å va sur på høgskulen fordi dæm ha gjedd me vitnemål. E va sur fordi e ikke ha søkt på spansk. E va sur for alt!

E ha fått tenkt me litt om no. E tok endele mot te me å fortelt te han far at e ha fått plass på journalistikk, ette fem dåggå... E skull itj hå nå slags press på me. Ta her skull bli mi avgjørels. Men som mange vet, så fæ itj e te å tåk avgjørelso på egen hånd. Ette å ha sendt tekstmeldingo, haft familieråd og te og mæ rengt sjef nummer to i lokalavisa, og svara va entydig, gjekk e bort te datamaskina å trøkkt "ja".

Så no, folkens, æ veiinj lagt. Om e te slutt havne som en agurk-journalist i lokalavisa, eller om e dukke opp på Dagsrevyen æ ikke bestemt. Dæ e vet æ at e har et svar når fælk spær: "K du ska bli du no da??!"

Røde pølser og orkester-musikk

I disse eksamenstider æ det lett å bli distrahert av internett og alt det har å by på. Testanj på start.no æ bestandi et fint tidsfordriv når hjernen svikta. E ha no altså tie en del sånne testa for å sjå kåss person e egentle æ. Testa som fortelle me kåss sång som æ min, kå e skulla ha hette, kår e EGENTLE kjæm i frå og kåss instrument e bør spållå. Her æ altså dommen frå start.no:

E kjæm i frå Danmark, hette Sunniva, spållå bratsj og bli et tre i mitt neste liv.

Fint at dæm fortelle me kå e har i vente så slæpp e å bekymre me.

Nytt utseende

Fann ut at e mått prøv et nytt utseende no. Tenkt e skull finn en layout som gjor at e såg mer vaksinj og seriøs ut, minj e vet itj um en enkel bakgrunn fæ te å forandre på dæ... Hva synes DU?

La regnet øse ned...

Av og te tæk e me sjøl i å håp at det kjæm regn. Ikke fordi e lika regn så godt, minj fordi mæ regne forsvinn mange bekymringo. Iallefall på en dag som den her. E ska sett inn å skriv oppgave. E vakna klokka halv 2 idag. Ikke fordi e va så innmari trøtt, minj pga den enkle grunn at e va ut i går. E vart itj full, minj e satt opp te klokka va hal 5 og skravla mæ nabo Anne Marte, mens oss gafla i oss litt nattmat. Dæ va en kosele avslutning på en fin dag. E ha sætt på klokka te 11, minj den nye mobilen min, som og fungere som vekkerklokke, har en underlig svak lyd som alarmlyd. Dæffer vakna e altså opp kl hal 2 idag. Mæ litt angst. Angst fordi e sverga høgt og tydele i går at i dag skull e vårrå flittig student! Te no ha e ete frokost, båkkå rundstykker, lasta ned ytterlige 5 episoda av Greys Anatomy og sjitt my tv på TVNorge. TVNorge by på god underholdning for late studenta en søndags ettermiddag. Når nyhetinj bynna, skruvd e tå tv'n. Kanskje ikke det mest politisk korrekte, minj da bestemt e me for at e skull bynn på arbeidet. Minj så vart e settanj å sjå ned på bukinj min og tenkj at de der bilrenganj skull ha verre trimma bort. Så bynna e å sjå for me kår slank og fin e skull bli og kår sunt e skull åtå. Så kom regnet. Regnet vaska bort all dårlig samvittighet for manglende fysisk aktivitet. Når det regna, slæpp e å ut å gang tur. Da kan e mæ god samvittighet skriv blogg, sjå tv, og kanskje skriv litt oppgave te slutt.

I wish

Dæ æ my e ha ønska e ha verre, my e ønska e ha gjort og my e ønska e ikke ha gjort...som di fleste, vil e tru. Minj e gjær det beste med det e har te rådighet og prøve å få gjort teng e har løst te å gjørrå. E ønska læll at e ha fått gjort my mer og kanskje gjort teng annerledes. Minj når e ha valgt å gjørrå det e ha gjort så ha e gjort det fordi det ha føltes rett der og da og e tru e stort sjitt ha fælt hjertet mett. Høet og hjertet sie mang gång itj det sommo. E vet itj kå som æ mest rett. Minj e tru at um e fælje hjertet mett så fæ e det bær mæ me sjøl...te slutt, sjøl um hjertet har en tendens te å tenkj ufornuftig og kanskje ikke så rasjonelt. Uansett, høet mett sie me no at e itj ska bry me, hjertet mett kjennes litt annerledes...